Ortopedisk kirurgi

Ved uttalt artrose i kneet der trening, vektreduksjon og injeksjoner ikke lenger hjelper, erstattes de slitte leddflatene med en protese. Inngrepet gir varig smertelindring og bedre funksjon for de aller fleste.

Slik foregår det: Operasjonen utføres i narkose eller ryggbedøvelse og tar 1–2 timer. De slitte leddflatene erstattes med metall- og plastkomponenter. Du står opp og belaster kneet samme dag, og blir på sengeposten 1–3 netter med sykepleier og fysioterapeut.

Etter behandlingen: Strukturert opptrening hos fysioterapeut fra første uke. Krykker i 2–6 uker, bilkjøring vanligvis etter 4–6 uker, og sykmelding i 6–12 uker avhengig av yrke. Full effekt vurderes etter 6–12 måneder.

Risiko og bivirkninger: Infeksjon, blodpropp og stivhet er de viktigste komplikasjonene; forebyggende antibiotika og blodfortynnende er standard. Moderne proteser varer 15–25 år hos de fleste.

Hofteartrose gir smerter i lyske og lår, stivhet og redusert gangfunksjon. En hofteprotese erstatter det slitte leddet og er et av medisinens mest vellykkede inngrep, med rask og varig bedring for de aller fleste.

Slik foregår det: Operasjonen utføres i narkose eller ryggbedøvelse og tar ca. 1–1,5 timer. Leddkulen og leddskålen erstattes med protesekomponenter. Du mobiliseres med full belastning samme dag og blir på sengeposten 1–3 netter.

Etter behandlingen: Krykker i 2–6 uker og gradvis opptrapping av aktivitet. Enkelte bevegelsesbegrensninger gjelder de første ukene etter kirurgens instruks. De fleste går uten hjelpemidler etter 4–6 uker.

Risiko og bivirkninger: Infeksjon, blodpropp, benlengdeforskjell og hofteluksasjon er kjente, men uvanlige komplikasjoner. Alt gjennomgås grundig i konsultasjonen.

Kikkhullskirurgi i kneet brukes ved meniskskader med mekaniske symptomer (låsninger, klikk), løse legemer og bruskskader — når målrettet trening ikke har ført frem.

Slik foregår det: Gjennom to små snitt inspiseres leddet med kamera, og skadet menisk trimmes eller sys. Inngrepet gjøres dagkirurgisk i narkose eller ryggbedøvelse og tar 20–45 minutter.

Etter behandlingen: Full belastning umiddelbart etter meniskreseksjon; ved menisksutur gjelder egne restriksjoner i 6 uker. Hevelse i noen uker er normalt. Tilbake i kontorjobb etter få dager og idrett etter 4–8 uker.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. Blodpropp og infeksjon er sjeldne komplikasjoner.

Kikkhullskirurgi i skulderen brukes ved senerupturer i rotatormansjetten, avklemming (impingement), kalkskulder som ikke responderer på annen behandling, og ustabil skulder etter gjentatte luksasjoner.

Slik foregår det: Gjennom 2–4 små snitt inspiseres og repareres skulderleddet — sener sys, trange partier utvides eller kalk fjernes. Inngrepet gjøres dagkirurgisk i narkose og tar 30–90 minutter.

Etter behandlingen: Ved senereparasjon brukes fatle i opptil 6 uker og opptreningen følger et fast program hos fysioterapeut over 3–6 måneder. Ved enklere inngrep er opptrappingen raskere.

Risiko og bivirkninger: Stivhet er den vanligste komplikasjonen og forebygges med riktig opptrening. Infeksjon og nerveaffeksjon er sjeldent.

Karpaltunnelsyndrom skyldes at midtnerven klemmes i håndleddet, og gir nummenhet og prikking i tommel, peke- og langfinger — ofte verst om natten. Operasjon gir varig lindring når skinne og injeksjon ikke er nok.

Slik foregår det: Inngrepet utføres i lokalbedøvelse og tar 15–20 minutter. Båndet som klemmer nerven deles gjennom et lite snitt i håndflaten, slik at nerven får plass.

Etter behandlingen: Fingrene brukes til lette gjøremål umiddelbart. Sting fjernes etter 10–14 dager, og tungt gripearbeid unngås i 4–6 uker. Nattlig nummenhet forsvinner ofte raskt; langvarig nummenhet bedres gradvis.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. Ømhet i arret ved belastning kan vare i noen måneder.

Triggerfinger gjør at fingeren låser seg i bøyd stilling og «klikker» når den rettes ut, fordi bøyesenen henger fast i en trang seneskjede. Et lite inngrep løser problemet varig.

Slik foregår det: I lokalbedøvelse deles den trange delen av seneskjeden gjennom et lite snitt i håndflaten. Inngrepet tar 10–15 minutter, og fingeren beveges fritt umiddelbart etterpå.

Etter behandlingen: Bruk fingeren aktivt fra første dag for å unngå stivhet. Sting fjernes etter 10–14 dager.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. Ømhet i håndflaten kan vare noen uker.

Ved Dupuytrens sykdom danner bindevevet i håndflaten strenger som gradvis trekker fingrene i bøyd stilling. Behandlingen retter ut fingeren ved å dele eller fjerne strengene.

Slik foregår det: Inngrepet utføres i lokal- eller regionalbedøvelse og tar 30–60 minutter avhengig av utbredelsen. Strengen deles (nålemetode) eller fjernes kirurgisk, og fingeren rettes ut.

Etter behandlingen: Håndterapi og tøyning er viktig for resultatet; av og til brukes nattskinne en periode. Sting fjernes etter 2 uker.

Risiko og bivirkninger: Nerve- og karskade er sjeldne, men kjente risikoer ved kirurgi i håndflaten. Sykdommen kan komme tilbake over år.

De Quervains tenosynovitt gir smerter på tommelsiden av håndleddet ved grep og løft — vanlig hos småbarnsforeldre og ved repetitivt arbeid. Operasjon er aktuelt når skinne og kortison ikke fører frem.

Slik foregår det: I lokalbedøvelse åpnes den trange seneskjeden over tommelens strekkesener gjennom et lite snitt. Inngrepet tar 15–20 minutter.

Etter behandlingen: Lett bruk av hånden umiddelbart; full belastning etter 4–6 uker. Sting fjernes etter 10–14 dager.

Risiko og bivirkninger: Irritasjon av en overflatisk hudnerve kan gi forbigående prikking på håndryggen.

Et ganglion er en væskefylt, godartet cyste ved ledd eller sener — vanligst på håndleddet. Det fjernes når det gir smerter, trykk mot nerver eller kosmetisk sjenanse.

Slik foregår det: I lokalbedøvelse fjernes cysten med stilken den utgår fra, gjennom et lite snitt. Inngrepet tar 20–30 minutter.

Etter behandlingen: Bandasje i 1–2 uker og gradvis normal bruk. Sting fjernes etter 10–14 dager.

Risiko og bivirkninger: Tilbakefall forekommer selv etter kirurgi, men langt sjeldnere enn etter tapping.

Artrose i tommelens rotledd gir smerter ved grep og kraftløshet i hånden. Når skinne, trening og injeksjoner ikke lenger hjelper, gir kirurgi god og varig smertelindring.

Slik foregår det: Operasjonen utføres i regional bedøvelse eller narkose og tar 45–60 minutter; vanligvis fjernes det slitte lille håndrotsbenet. Hjemreise samme dag med gips eller skinne.

Etter behandlingen: Gips/skinne i ca. 4–6 uker, deretter opptrening med håndterapeut. Full styrke bygges opp over 3–6 måneder, med varig smertelindring som resultat.

Risiko og bivirkninger: Forbigående nerveirritasjon og noe redusert klypekraft kan forekomme. Pasienttilfredsheten er høy.

Skruer og plater innsatt etter brudd kan fjernes når bruddet er tilhelet, dersom materialet gir smerter, irritasjon mot sener eller gnisser mot sko og utstyr.

Slik foregår det: Inngrepet utføres i lokal- eller regionalbedøvelse gjennom det gamle arret, og tar 20–60 minutter avhengig av materiale og plassering.

Etter behandlingen: Redusert belastning i 2–4 uker mens skruehullene fylles med nytt ben. Sting fjernes etter 2 uker.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. En liten svekkelse av benet de første ukene tilsier forsiktighet med støtbelastning.

Langvarig tennisalbue som ikke bedres av trening, trykkbølge og injeksjoner kan opereres: sykt senevev ved albuens ytre knoke fjernes slik at senefestet kan tilhele.

Slik foregår det: Inngrepet utføres i lokal- eller regionalbedøvelse og tar 20–30 minutter. Det degenererte vevet i senefestet fjernes gjennom et lite snitt.

Etter behandlingen: Lett bruk av armen umiddelbart, gradvis styrketrening fra 3–4 uker. Full belastning etter 2–3 måneder.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. Restplager forekommer hos et mindretall.

Avklemming av ulnarisnerven («enkemannsstøtet»-nerven) bak albuen gir nummenhet i lillefinger og ringfinger og etter hvert svekket håndkraft. Operasjonen frigjør nerven og hindrer varig nerveskade.

Slik foregår det: I lokal- eller regionalbedøvelse frigjøres nerven fra trange strukturer bak albuen; ved behov flyttes den fremover. Inngrepet tar 30–45 minutter.

Etter behandlingen: Bevegelse fra første dag, tunge løft unngås i 4 uker. Nummenheten bedres gradvis; langvarig avklemming kan gi restsymptomer — derfor bør operasjonen ikke utsettes for lenge.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. Ømhet ved arret og forbigående nerveirritasjon er vanligst.

En inngrodd tånegl som gir gjentatte betennelser behandles varig med et lite inngrep der neglekanten og tilhørende neglerot fjernes, slik at neglen vokser smalere.

Slik foregår det: Tåen bedøves ved basis, neglekanten fjernes og negleroten i kanten behandles slik at den ikke vokser ut igjen. Inngrepet tar 15–20 minutter.

Etter behandlingen: Hold tåen høyt første døgn og skift bandasje etter instruks. Såret væsker i 1–2 uker mens det gror. De fleste går normalt etter få dager.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. En smal neglekant kan i sjeldne tilfeller vokse ut igjen og kreve ny behandling.

Hallux valgus er en feilstilling der stortåen vinkles utover og det dannes en øm knoke på innsiden av foten. Operasjon retter opp feilstillingen når smerter og skoproblemer ikke lenger lar seg håndtere konservativt.

Slik foregår det: Operasjonen utføres i regional bedøvelse og tar 45–90 minutter. Mellomfotsbenet sages og forskyves i korrekt stilling og fikseres med små skruer. Hjemreise samme dag med spesialsko.

Etter behandlingen: Du går med stiv spesialsko i 6 uker, med tillatt belastning på hælen. Hevelse i foten kan vare i flere måneder. Vanlige sko fra 8–10 uker, idrett fra 3–4 måneder.

Risiko og bivirkninger: Stivhet i stortåleddet, forsinket bentilheling og tilbakefall av feilstilling er kjente, men uvanlige komplikasjoner.

En hammertå står permanent bøyd i midtleddet og gir trykksår og smerter mot skoen. Et lite inngrep retter ut tåen varig.

Slik foregår det: I lokalbedøvelse rettes tåen ved at det stramme leddet løsnes eller avstives i rett stilling, av og til med en tynn pinne som fjernes etter noen uker. Inngrepet tar 20–30 minutter.

Etter behandlingen: Gange med spesialsko eller romslig sko i 2–6 uker. Hevelse i tåen kan vare i flere måneder.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. Lett restfeilstilling eller stivhet i tåen kan forekomme.

Artrose i stortåens grunnledd gir smerter og stivhet ved avvikling av steget. Ved moderat slitasje fjernes benpåleiringene (cheilectomi); ved uttalt artrose avstives leddet i funksjonell stilling — begge gir god smertelindring.

Slik foregår det: Inngrepet utføres i regional bedøvelse og tar 30–60 minutter. Ved avstivning fikseres leddet med skruer og eventuelt en liten plate. Hjemreise samme dag.

Etter behandlingen: Etter cheilectomi: rask mobilisering og vanlige sko etter 2–4 uker. Etter avstivning: stiv sko i 6–8 uker til benet er tilhelet. Gangfunksjonen blir god selv med avstivet ledd.

Risiko og bivirkninger: Forsinket bentilheling ved avstivning forekommer, oftere hos røykere. Alt gjennomgås i konsultasjonen.

En Haglund-knoke er en benet prominens bak på hælen som irriterer akillessenen og slimposen, og gir smerter mot skokanten. Operasjon fjerner knoken når tilpasset fottøy, trening og trykkbølge ikke er nok.

Slik foregår det: I regional bedøvelse fjernes benprominensen og betent slimpose gjennom et snitt ved akillesfestet; ved behov renses og festes senen. Inngrepet tar 30–60 minutter.

Etter behandlingen: Delvis belastning med støvel eller hælinnlegg de første ukene, deretter gradvis opptrening. Full idrettsaktivitet etter 3–6 måneder avhengig av senens tilstand.

Risiko og bivirkninger: Langsom tilheling i akillesregionen er vanlig — tålmodighet i opptreningen er avgjørende. Sårproblemer og senesmerter kan forekomme.

En avrevet akillessene gir plutselig smell og kraftsvikt i leggen. Kirurgisk sying av senen gir lav risiko for ny ruptur og god funksjon, særlig hos aktive pasienter.

Slik foregår det: Operasjonen utføres i regional bedøvelse innen få dager etter skaden, og tar 30–60 minutter. Seneendene sys sammen, og ankelen immobiliseres i spissfotstilling.

Etter behandlingen: Ortosestøvel med gradvis justering i 6–8 uker, med tidlig kontrollert belastning etter moderne protokoll. Full opptrening tar 6–12 måneder før retur til hoppende idrett.

Risiko og bivirkninger: Ny ruptur, sårproblemer og blodpropp er de viktigste risikoene; blodproppforebygging vurderes alltid.

Avklemming av nerven på innsiden av ankelen gir brennende smerter og nummenhet under foten. Operasjonen frigjør nerven når skinner og injeksjoner ikke hjelper.

Slik foregår det: I regional bedøvelse åpnes båndet som klemmer nerven bak den indre ankelknoken. Inngrepet tar 30–45 minutter.

Etter behandlingen: Delvis belastning første 2 uker, deretter gradvis opptrapping. Nervesymptomene bedres gradvis over uker til måneder.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko. Effekten avhenger av hvor lenge nerven har vært avklemt.

Ved kronisk ankelinstabilitet, uttalte feilstillinger eller langtkommen ankelartrose tilbys rekonstruktive inngrep — ligamentplastikk, korrigerende osteotomier og avstivningsoperasjoner — etter grundig utredning med belastede røntgenbilder og MR.

Slik foregår det: Inngrepene utføres i regional bedøvelse eller narkose og tar 1–2,5 timer. Forløp, fiksasjon og belastningsregime tilpasses det enkelte inngrepet og gjennomgås i detalj på forhånd.

Etter behandlingen: Immobilisering og gradvis belastning etter individuell plan, med opptrening hos fysioterapeut. Full funksjon vurderes etter 6–12 måneder.

Risiko og bivirkninger: Forsinket bentilheling, infeksjon og blodpropp er de viktigste risikoene ved større fotkirurgi. Alt gjennomgås grundig i konsultasjonen.

Et røket fremre korsbånd gir sviktfølelse og ustabilt kne, særlig ved vridning og idrett. Ved rekonstruksjon erstattes korsbåndet med en sene fra ditt eget kne, slik at stabiliteten gjenopprettes.

Slik foregår det: Operasjonen utføres artroskopisk i narkose eller ryggbedøvelse og tar 60–90 minutter. Et senegraft høstes fra hamstrings- eller patellarsenen og festes i borekanaler i lårben og leggben. Hjemreise samme dag med krykker.

Etter behandlingen: Strukturert opptrening hos fysioterapeut i 9–12 måneder før retur til vridningsidrett. Krykker i 1–2 uker, sykling fra 4–6 uker, løping fra 3–4 måneder etter testing.

Risiko og bivirkninger: Ny ruptur (særlig ved for tidlig retur til idrett), stivhet og smerter fra graftstedet er de viktigste risikoene. Testbasert retur reduserer risikoen betydelig.

Gjentatte kneskålsluksasjoner skader brusk og gir utrygghet i kneet. Ved stabiliserende kirurgi rekonstrueres det indre båndet (MPFL) som holder kneskålen på plass.

Slik foregår det: Operasjonen utføres artroskopisk assistert i narkose og tar ca. 60–90 minutter. Et senegraft erstatter det røkne båndet mellom kneskål og lårben.

Etter behandlingen: Bevegelsestrening fra første uke og gradvis styrketrening etter fast protokoll. Retur til idrett etter 6–9 måneder etter testing.

Risiko og bivirkninger: Stivhet og fremre knesmerter kan forekomme. Ny luksasjon er sjelden etter vellykket rekonstruksjon.

Frozen shoulder gir smertefull og uttalt stiv skulder som kan vare i 1–3 år. Ved langvarig stivhet som ikke slipper med tid, trening og injeksjoner, kan kapselen løsnes artroskopisk for raskere bedring.

Slik foregår det: I narkose løsnes den fortykkede leddkapselen artroskopisk, og skulderen beveges forsiktig gjennom fullt bevegelsesutslag. Inngrepet tar 30–45 minutter.

Etter behandlingen: Tidlig og hyppig bevegelsestrening fra første dag er avgjørende for å bevare det gjenvunne bevegelsesutslaget. Oppfølging hos fysioterapeut i 2–3 måneder.

Risiko og bivirkninger: Tilbakefall av stivhet forebygges med konsekvent opptrening. Alvorlige komplikasjoner er sjeldne.

ACP og nSTRIDE APS er neste generasjons injeksjonsbehandling ved artrose: konsentrerte, betennelsesdempende faktorer fra ditt eget blod injiseres i leddet. nSTRIDE har dokumentert smertelindring i opptil flere år hos mange pasienter med kneartrose.

Slik foregår det: Blod tappes og prosesseres på stedet i et lukket system, og konsentratet injiseres sterilt i leddet — alt i samme seanse på 30–60 minutter. ACP gis ofte som en serie; nSTRIDE som én injeksjon.

Etter behandlingen: Lett økt ømhet 1–3 dager. Unngå hard belastning første uke. Effekten vurderes etter 6–12 uker.

Risiko og bivirkninger: Lav risiko — kroppens eget materiale. Effekten varierer og er best ved lett til moderat artrose.